Nordmenn = kalde mennesker?

Dette at nordmenn er kalde mennesker var rett og slett en tanke som dukket opp etter jeg hadde diskutert det forrige innlegget mitt opp og ned i mente. Dette med at innvandrere var skyld til volden i skolen, utviklet seg raskt til å bli en diskusjon om hvordan det er for innvandrere å integrere seg i Norge. Hva skiller nordmenn fra befolkningen i de varmere strøkene av verden? Ideen er enkel; varmt klima skaper varme mennesker, og kaldt klima skaper kalde mennesker? Vel, kunne man bare slått seg til ro med den forklaringen så hadde jo saken vært enkel. Nå må dere for all del ikke sette en stereotypi på innvandrerne jeg snakker om her. De trenger ikke være fra Somalia, Irak eller andre steder som dessverre har fått et negativt stempel av majoriteten i Norge. I dette innlegget tror jeg rett og slett jeg skal sammenligne oss med spanjoler, for å fjerne litt fordommer hos noen av dere lesere.

La oss vende tankene mot utvekslingselever, og deres møte med landet Norge. De fleste utvekslingselever fra Spania, USA, Brazil og andre land kommer til Norge med høye forventninger om høye fjell, dype daler, masse snø og velstående mennesker. Dette til tross for at utvekslingsbyråer faktisk advarer mot å dra til Norge et år. Vi er faktisk så ille at voksne mennesker står og advarer ungdom om å dra til Norge, ettersom de sannsynligvis ikke vil få så mange venner, og for det meste bli sittende hjemme og gjøre lekser på et språk de ikke forstår. Og de fleste utvekslingselever drar fra Norge uten venner som gidder å holde kontakten, uten noe særlig mye minner om nye inntrykk og opplevelser. Dessverre. Nordmenn som drar på utveksling til andre land derimiot, det er en helt annen sak. Vi blir behandlet som kongelige, og sett på som interessante og eksotiske. Kanskje er det denne gode behandlingen som gjør at vi nordmenn setter oss opp på en egen liten trone og sier "Vi har allerede vunnet i Lotto, vi er født i Norge, og det gjør at vi er så mye bedre enn resten av verden". Amerika er for selvgode (mener vi ironisk nok). Irak er for gammeldagse. Somalia er for voldelige? Har dere noen gang sett dere selv i speilet og stilt dere spørsmålet "Er vi for pripne? Er vi for kalde? Bryr vi oss litt for mye om hva alle andre tenker om oss?".

Her i Norge skal alt gå etter regler. Det er det samme om det er formelle eller uformelle normer, sanksjoner får det uansett. Hvorfor er vi så redde for å bli sett på som annerledes? Ville det virkelig skadet deg å hilse på fremmede personer om dere står og venter på bussen? Om du går deg en tur på kveldstid i Spania (nå snakker jeg selvfølgelig om innlandet, og ikke den turistinfiserte kysten) så ser du at gamle mennesker tar med seg stolene ut på fortauet, og sitter der i påvente på å prate med forbipasserende personer. Ungdommen samles i parker, og hele familier sitter ute på kafeer og drikker rødvin til langt på natt. Ungene er lenge ute og sparker fotball i gatene. Om du ikke kan spansk, så fortsetter de å prate til deg uansett i håp om at du forstår noe av ordene de forteller deg. Ikke har de noe imot og begynne med miming heller. Tror dere noe slikt hadde skjedd på en helt vanlig kafè i Norge? Her sitter hver vennegjeng ved hvert sitt bord, og tør ikke engang å få øyekontakt med nabobordet. Her i landet passer man sine egne saker. Man prater ikke for høyt, tiltrekker seg ikke unødvendig oppmerksomhet, og hilser ikke engang på mennesker man egentlig er på fornavn med. Vi vet nemlig ikke hva vi skal prate om, hvis vi skulle havne i en samtale.

For å si det kort og brutalt så lever alle nordmenn i sin egen lille boks. Vi bor i store eneboliger med store hager. Det skal helst være et gjerde rundt hele tomten, sånn at folk ser hva som tilhører deg. Bak lukkede gardiner setter vi oss foran en lysende tv-skjerm og titter nysgjerrig ut av vinduet hver gang en bil nærmer seg gårdsplassen din. Fremmede mennesker er vi skeptiske til, og alle er snodige inntil det motsatte er bevist. Og her sitter vi og klager på at utlendinger ikke klarer å integrere seg?

Tror dere helt ærlig det er mange nordmenn som sier "Hei, kom hit så skal jeg vise deg litt av Norge!" Tror dere det er lett for utlendinger og skaffe seg en jobb her, få seg norske venner? Spør du meg så er det virkelig ikke rart at utlendinger fra samme land begynner å henge sammen i egne gjenger. Vi er virkelig ikke det letteste folket å forstå seg på. Det å komme med kommentarer som "De har fått komme inn i Norge. De lever som konger i forhold til hvor det kom fra" er virkelig så utrolig unødvendig. Om du måtte flykte fra hjemlandet ditt, vite at stedet du kunne hatt / har hatt en lykkelig barndom blir rasert, du har blitt splittet fra familien din og flyttet til et land du ikke kan språket til. Kulturen, tradisjonene, religionen og språket er helt ukjent for deg. Det eneste du hadde igjen var litt penger til å klare seg på egenhånd. Hadde du virkelig følt seg som en konge?

Moralen? Nordmenn er kalde mennesker, og penger er ikke det samme som lykke.