Visdom

Min bestefar sa alltid at det finnes to typer mennesker: De som gjør jobben og de som tar æren. Han sa at jeg burde satse på den første gruppen. Konkurransen er mye mindre der.
-Indira Gandhi

Tiltrukket eller forelsket?

Har dere en gang tenkt over dette med tiltrekning? Hva gjør oss tiltrekkende? Og, når krysser du egentlig grensen fra å være fascinert / betatt til å bli forelsket? Alle sier jo at det er det indre som teller, ettersom det er dette som er "moralsk riktig". Men, følger hjertet de uttalelsene du kommer med?

I mine yngre år kan jeg ærlig innrømme at jeg lot meg villede av sminke, stil, status og utseende. Heldigvis vokste jeg opp, og forsto at det virkelig er det indre som teller. Om en person ser bra ut, så hjelper det temmelig lite om du skal irritere deg grønn hver gang han/hun åpner kjeften i et forsøk på å snakke fornuftig. Når dere blir gamle, så har ikke statusen og den sexy utstrålingen så mye å si lenger. I de gamle årene vil alt bygge på det vennskapet dere har bygget opp, dere imellom.

Joda, det er så klisjè at det er kvalmt, men til slutt er det faktisk det indre som teller. Nja, nesten hvertfall.. Jeg skal innrømme at jeg bryr meg en smule. Jeg ville ikke hoppet til sengs med ei dame på 150 kilo og gule tenner (Ja, jeg er lesbisk). Men, det er likevel viktigere at jenta har en ordentlig personlighet, og ikke minst at hun har sterke meninger og særtrekk som skiller henne fra resten av zombiene som vandrer rundt på jorden. Heller ei jente med en original stil som reflekterer personligheten, enn ei blond jente med 2 cm brunkrem som kopierer stilikonene i Hollywood. Det blir bare for.. patetisk. Rett og slett.

Når ei jente setter meg på plass, og klarer å overbevise meg om sine synspunkter på ting.. Når ei jente går på Mc Donalds og bestiller en burger i stedet for salat, og ler av barnslige ting sammen med meg.. Når ei jente stikker på spontane turer til Gran Canaria eller bosetter seg i en bungalow på stranda i Brazil med meg.. Da er jeg forelska.


- Signing Out

Jeg gir blanke faen.

Ja, du leste riktig. Jeg gir blanke faen i hvilke sko du skal bruke på nyttårsballet, om hunden din har bæsjet i naboen sin hage, om nattameldingen til kjæresten din aldri kom frem eller hvilke neglelakker jeg burde bruke. Hva får deg til å tro at jeg bryr meg om hva som fyller den overfladiske hverdagen din? Jeg skjønner virkelig ikke hva som får dere til å blogge om mote, klær, shopping og den rosa lille verdenen deres.. Ser dere ikke at det er minst 50.000 andre personer som skriver om akkurat det samme som dere? Dere må for all del sitte der og rose hverandre opp og med kommentarer som "åh, du er bare zå s0et!" eller "Du har bare det fine huset da! w0w lzzm!!". Jeg kan selvfølgelig ha forståelse for at disse sanksjonene øker selvtilliten en smule, og gir dere nye cyberspace venner som øker statusen blant bloggerne. Don't get me wrong, blogging kan være ganske interessant det, så lenge du har noe på hjertet. Om du skriver bare for å skrive, så mister jeg faktisk interessen for det du skriver, og da er vel hele poenget rundt dette å skrive noe som helst egentlig forsvunnet?

Det er enkelte mennesker som har et større eksponeringsbehov enn andre. De oppretter en blogg i håp om å bli berømte, eller få oppmerksomhet gjennom å spamme bloggen sin med bilder av seg selv i stylede antrekk fra alle mulige tenkelige vinkler. I mine øyne får dette en motsatt virkning.. Jeg blir kvalm, føler avsky, og får faktisk en liten trang til å le litt. Det er jo tross alt ganske morsomt at dere oppriktig tror at verden bryr seg om hva du spiste til frokost. Eller at du forteller hvor alle dine klær er kjøpt, sånn at alle kan kopiere deg. Du er jo tross alt litt av et stilikon, eller hva?

Joda, jeg er fullt klar over hva denne bloggen kan føre til. Om noen av dere bloggentusiaster der ute faktisk leser dette, kan jeg risikere og få kommentarer som "Jævla taperfitte" eller "du er bare misunnelig". Bring it on. Dere må for all del tro jeg gjør dette for oppmerksomheten sin skyld, akkurat som dere. Sannheten er at jeg gjør dette for å få dere til å forstå at folk ikke bryr seg. Kanskje det en dag vil slå sprekker i den rosa boblen deres, sånn at dere ser verden som den er. Kanskje dere en vakker dag slutter å stresse med hvilken neglelakk dere skal bruke, men heller gleder dere over sterke meninger og diskusjoner? Det burde da hvertfall være lov til å håpe..


- Signing Out

Nok en natt
Igjen er jeg betatt
Flørten er i gang
Vårens smykker glinser så sterkt

Hvilken herlig følelse eksistens er
Jeg blir omfavnet av andres ord
som jeg nyter i fulle drag
slik jeg står med øyene dekket til
og tar mine siste trekk fra en sigarett

Føl følelsene varsomt
stå mot en solid vegg
fullstendig hjelpeløs
og la lungene smake luft en siste gang

Vær den kulen som definerer slutten
Skrik den lyden så alle forstår
bli med på den siste reisen fra hjertet
og ut, på asfalten

Hvis dette er betatt,
hvordan er da forelskelse?
Hvordan er følelsen av å bli elsket?