Det er stadig flere som registrerer seg på twitter, eller oppretter en blogg. Det varierer selvfølgelig fra person til person hva hensikten er, men i det store og det hele går det ut på å dele sine følelser, erfaringer og tanker med resten av verden. Det noen bloggere og twittere har funnet ut den siste tiden, er at disse kommunikasjonskanalene kan brukes til å skaffe seg goder man ellers lett kunne gått glipp av. Noen bruker den "slemme" metoden, som å syte over et produkt eller en tjeneste i offentligheten i påvente på å få en kompensasjon fra det eventuelle firmaet. Andre bruker sine store lesertall til å overbevise firmaer om at reklame på deres blogg / twitter vil være lønnsomt. På denne måten vil enkeltpersoner kunne reklamere for antrekk på H&M på en mer troverdig måte enn en eventuell tv-reklame ville gjort. Sannsynligvis vil det være med lønnsomt for H&M og drive reklame på denne måten også. Spørsmålet er bare, hvor trekkes den moralske grensen?
Er det riktig at du som enkeltperson skal dele dine følelser og tanker med alle dine lesere, for deretter å reklamere for noe du kanskje ikke liker engang? Hva om du egentlig ikke liker de klærne du viser frem, men synes 11.000 kroner i mnd. er en god nok pris for å ljuge litt om det? Vil det ikke være feil å lure de menneskene du har sluppet inn på deg de siste månedene, eller de yngre tenåringene som leser bloggen din og ser opp til deg? Ikke nok med at du lurer de rundt deg, men du ender jo også opp med å fremstille deg selv som en person du ikke er. Med mindre du er så heldig og like absolutt alt du viser frem i bloggen, og får betalt fra akkurat de rette personene selvsagt. Jeg bare tviler på at det hele faktisk er så rosenrødt.
Om jeg skal ta et eksempel fra Twitter; Øystein Solstad twitret for en stund siden at han hadde flydd med SAS, og var veldig misfornøyd med servicen han hadde fått. I disse dager har slike store selskaper som SAS faktisk egne betalte ansatte som søker rundt på nettet for å gi tilbakemelding om hva som blir twitret/blogget om selskapet. Når SAS fikk snusen i dette så oppgraderte de billetten hans til buisness class med full service, helt gratis. Han fikk fly første klasse hele veien, i håp om at han neste gang skulle twitre noe positivt om selskapet i stedet.
Dette kan gi et bilde av hvor stor makt vi sitter med som forbrukere, når vi bruker denne kanalen for kommunikasjon. Spørsmålet er om denne makten er positiv eller negativ. Burde det være slik at selskaper har egne ansatte som holder utkikk etter negativ omtale. Burde misfornøyde kunder bestikkes, og fornøyde kunder oversees? Ville det ikke vært like logisk om man fikk en belønning om man twitret noe positivt, når de først er i gang?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
"Ville det ikke vært like logisk om man fikk en belønning om man twitret noe positivt, når de først er i gang?"
SvarSlett- Det er jo faktisk tilfelle, som du sier: de mest populærer tenåringsbloggerne kan jo så og si leve av bloggingen. De får betalt for å si noe positivt/ reklamere for produkter. Jeg vet ikke hvordan dette er med twitring, dette er jo ikke like populært som blogger i Norge. I Amerika er Twitter stort, så det forbauser meg ikke om folk får betalt for å skryte av produkter.
Kanskje jeg skal twitre hvor fornøyd jeg var med flyturen i sommer, og så sende en link til SAS? Kreve penger?
Joda, det du nevner ovenfor er jo det jeg skrev om tidligere i innlegget. Hvordan noen kan ljuge om produkter, for å få betalt fra firmaer og lignende.
SvarSlettOm man derimot skulle begynne å kreve penger for å komme med positive utsagn, så ville det hele gått litt ut av kontroll ja ;) Det var vel noe av poenget mitt.