Tiltrukket eller forelsket?

Har dere en gang tenkt over dette med tiltrekning? Hva gjør oss tiltrekkende? Og, når krysser du egentlig grensen fra å være fascinert / betatt til å bli forelsket? Alle sier jo at det er det indre som teller, ettersom det er dette som er "moralsk riktig". Men, følger hjertet de uttalelsene du kommer med?

I mine yngre år kan jeg ærlig innrømme at jeg lot meg villede av sminke, stil, status og utseende. Heldigvis vokste jeg opp, og forsto at det virkelig er det indre som teller. Om en person ser bra ut, så hjelper det temmelig lite om du skal irritere deg grønn hver gang han/hun åpner kjeften i et forsøk på å snakke fornuftig. Når dere blir gamle, så har ikke statusen og den sexy utstrålingen så mye å si lenger. I de gamle årene vil alt bygge på det vennskapet dere har bygget opp, dere imellom.

Joda, det er så klisjè at det er kvalmt, men til slutt er det faktisk det indre som teller. Nja, nesten hvertfall.. Jeg skal innrømme at jeg bryr meg en smule. Jeg ville ikke hoppet til sengs med ei dame på 150 kilo og gule tenner (Ja, jeg er lesbisk). Men, det er likevel viktigere at jenta har en ordentlig personlighet, og ikke minst at hun har sterke meninger og særtrekk som skiller henne fra resten av zombiene som vandrer rundt på jorden. Heller ei jente med en original stil som reflekterer personligheten, enn ei blond jente med 2 cm brunkrem som kopierer stilikonene i Hollywood. Det blir bare for.. patetisk. Rett og slett.

Når ei jente setter meg på plass, og klarer å overbevise meg om sine synspunkter på ting.. Når ei jente går på Mc Donalds og bestiller en burger i stedet for salat, og ler av barnslige ting sammen med meg.. Når ei jente stikker på spontane turer til Gran Canaria eller bosetter seg i en bungalow på stranda i Brazil med meg.. Da er jeg forelska.


- Signing Out